Irsk whiskey. Er det noe godt da, sammenlignet med skotsk, norsk,
svensk eller annet opphav?
En småskeptisk Stavanger maltwhiskyforening (The traveling
maltheads) dro i september over fjorden for å finne svar. Vi valgte
Dublin og sørover. Det finnes flere ruter nord og vest som kanskje
er like bra.
Først til alle dere som nå påpeker skrivefeil i artikkelens tittel.
Whisky. Eller whiskey?
Master distiller hos Waterford i sørøst-Irland, forteller at whisky
opprinnelig ble skrevet uten -ey, også i Irland. Og ettersom Waterford
søker tilbake til røttene, var det naturlig å skrive det på
gamlemåten. Her skiller Waterford seg ut fra mengden av
aktive destillerier, som nå teller 42 eller 44 alt etter hvem du spør.
Forklaringen kan ligge i at vi glemte å spørre om alle var lovlige…
Waterford skiller se ut fra mengden blant annet med sitt Single farm
origin og dobbeldestillering (irsk whiskey kjennetegnes ellers med at
de fleste trippel-destillerer spriten sin). På Single farm-whiskyene
står en kode du kan taste inn på hjemmesiden deres og få all info,
samt videointervjuer med bonden som har levert bygget/kornet.
Waterford lager også godt røykte whiskyer og selvsagt biodynamisk.
Som betyr at åkeren er vannet med biodynamisk vann…
Kuhorn – ja, horn fra kveg – graves ned i jorda for en periode. Det
graves opp igjen og puttes i en sentrifuge med vann. Dette vannet
spres så i åkeren – på rett tid i månefasen. Og vipps så har du
grunnlaget for verdens første biodynamiske whisky. (Ja, jeg måtte
selvsagt bringe én med meg hjem).
Femten staute whiskybrødre, som utgjør Stavanger maltwhiskyforening,
valgte å legge sin tiende fagtur til Irland, etter ni tidligere
runder i Skottland.
Hovedpoenger for oss å ta med hjem. Svært mange av de over 40
destilleriene kjøper grain whisky fra storprodusenten Cooley, for så
å mikse inn sin egen single pot still whisky. Prosentandelen
varierer. Ellers må Irisk whisky inneholde minst 30 prosent maltet
bygg. Single pot still betyr også at det brukes umaltet bygg i
prosessen. Dette har en historisk årsak i og med at destilleriene
skattlegges for mengden maltet bygg de kjøper.
Men Cooley altså (som også lager single pot still whisky). Og noen
andre storprodusenter av grain whisky.
Vi opplevde at mye har for lik smak. Det er (ennå) for lite særpreg
på mange av whiskyene.
Dette understrekes av at kun en håndfull av destilleriene er
selvstendige. Det er mye felles eierskap og mindre rom for
eksperimenter.
Vi søkte og fant noen av de uavhengige. Dublin var første stopp på
reisen. Der fant vi Pearse Lyons Distillery som har en fabelaktig
historie (klikk på lenken og les mer). Destilleriet ligger i en
renovert kirke og er en helt spesiell opplevelse. Her gjøres ikke
vann til vin, men øl til whisky.
De tre andre destilleriene i Dublin er Roe & Co, The Dublin
Liberties Distillery, og The Teeling Distillery. (Jameson
destillerer ikke i Dublin, men i Midleton)
Vi hadde storveis opplevelser i de to førstnevnte, mens Teeling ikke
gav oss like mye. Kanskje hvis de hadde gitt oss bedre whiskyer…
Hos Liberties smakte whiskeyene ok, mens vår vert Kevin var
fantastisk. Han er en fargerik (bokstavelig talt) historieforteller
som også spiller i psychopunkbandet The Klingonz (sjekk Youtube).
Uforglemmelig.
Etter Dublin fant vi fram til gårdsdestilleriet Ballykeefe i County
Kilkenny. Det eies og drives av Morgan Ging. Han er selvlært og kan mer enn de fleste. Dette er et besøk jeg ikke ville vært foruten hvis turen går til Irland.
Han har bygd destilleriet etter eget hode. Og lykkes. De flaskede
whiskeyene er kun fem år, og svært drikkbare. Han lager malt whisky,
single pot whisky i 46 prosents styrke samt de samme som cask
strenght, ca 63 prosents styrke. Han holder også på å utvikle en rye
whiskey som – etter å vært testpanel – vi fant svært interessant.
Morgan dyrker alt kornet selv, destillerer og lagrer whiskeyen selv.
Han bruker mye av energien før han lager spriten; dyrking av kornet
og behandling av det, hvordan destillasjonsutstyret er utformet og
selve destilleringen. Han foredro om berømte Lyne arm-ens vinkel og
dens betydning. Riktig gjort, ingen bakrus neste dag…
Etter Morgan og Kilkenny fant vi ny base lenger sør, i Cork.
Vi valgte Clonakilty Distillery og opplevde en stor gjestfrihet og
deres første egen whisky. Clonakilty anbefales for øvrig som base
for de som ønsker å oppleve et genuint irsk miljø med fantastiske
puber. Eksempelvis DeBarra.
Søndagsprekenen tok vi hos giganten Midleton, the home of Jameson.
Hun som foreleste gav oss et dypdykk. Dette som en slags forsmak på
destiller-eksamen hun skal ha om én ukes tid. Middleton har et
mikrodestilleri inne på området. Her utvikles uttrykkene til Method
& Madness-serien. Veldig spennende. Vi fikk ikke smake de beste
varene, men besøket var svært vellykket.
Reisen ble gjort ved hjelp av innleid buss med sjåfør. Sterkt å
anbefale. Det går direktefly fra Oslo og Bergen til Dublin.
Slàinte mhath.
Bra artikkel. Artig og fristende å lese om turer folk legger ut på
Blir nok Irland etterhvert, men fremdeles for mange steder vi vil tilbake til i Skottland først;)