Vi har forlenget fristen for å melde seg på årsmøtet til 1. oktober. Til årsmøtet har vi fått tilsendt et eksemplar av årets tapning, Bunnahabhain. Tapningen er ellers forsinket til november.
Årsmøtet inneholder i tillegg en presentasjon av og smaking med en ny whiskyaktør, Cadus. Etter årsmøtet er deltakerne invitert med på Tunsberg whiskylaugs middag, inkl en spennende smaking. Det kan være lurt å stille på årsmøtet, sier nå vi.
Årets tapning var planlagt å være på plass for henting på Vinmonopolet før årsmøtet. Vi er også rammet av de mange transportforsinkelsene i Skottland. Flere whiskyaktører opplever dette.
Transporten fra Bunnahabhain til Claxtons – hvor fatet blir flasket – ble utsatt to ganger. Enden på historien er at den blir tilgjengelig på et Pol nær deg i november.
Den gode nyheten er at fatstyrken som ble antydet tidligere, 55 prosent ABV, er korrigert til 57,4 prosent ABV. Mer for pengene altså.
Vi beklager forsinkelsen. Vi har presset på det vi kan og gjør det fortsatt. Derfor har vi fått tilsendt et par samples – tappet fra fatet 21. september ute på Islay. Denne drammen blir servert på årsmøtet til de som møter opp.
Irsk whiskey. Er det noe godt da, sammenlignet med skotsk, norsk, svensk eller annet opphav?
En småskeptisk Stavanger maltwhiskyforening (The traveling maltheads) dro i september over fjorden for å finne svar. Vi valgte Dublin og sørover. Det finnes flere ruter nord og vest som kanskje er like bra.
Først til alle dere som nå påpeker skrivefeil i artikkelens tittel. Whisky. Eller whiskey?
Master distiller hos Waterford i sørøst-Irland, forteller at whisky opprinnelig ble skrevet uten -ey, også i Irland. Og ettersom Waterford søker tilbake til røttene, var det naturlig å skrive det på gamlemåten. Her skiller Waterford seg ut fra mengden av aktive destillerier, som nå teller 42 eller 44 alt etter hvem du spør. Forklaringen kan ligge i at vi glemte å spørre om alle var lovlige…
Waterford skiller se ut fra mengden blant annet med sitt Single farm origin og dobbeldestillering (irsk whiskey kjennetegnes ellers med at de fleste trippel-destillerer spriten sin). På Single farm-whiskyene står en kode du kan taste inn på hjemmesiden deres og få all info, samt videointervjuer med bonden som har levert bygget/kornet.
Master distiller med den karakteristiske blå Waterford-flasken med glasskork.
Waterford lager også godt røykte whiskyer og selvsagt biodynamisk. Som betyr at åkeren er vannet med biodynamisk vann… Kuhorn – ja, horn fra kveg – graves ned i jorda for en periode. Det graves opp igjen og puttes i en sentrifuge med vann. Dette vannet spres så i åkeren – på rett tid i månefasen. Og vipps så har du grunnlaget for verdens første biodynamiske whisky. (Ja, jeg måtte selvsagt bringe én med meg hjem).
Femten staute whiskybrødre, som utgjør Stavanger maltwhiskyforening, valgte å legge sin tiende fagtur til Irland, etter ni tidligere runder i Skottland.
Hovedpoenger for oss å ta med hjem. Svært mange av de over 40 destilleriene kjøper grain whisky fra storprodusenten Cooley, for så å mikse inn sin egen single pot still whisky. Prosentandelen varierer. Ellers må Irisk whisky inneholde minst 30 prosent maltet bygg. Single pot still betyr også at det brukes umaltet bygg i prosessen. Dette har en historisk årsak i og med at destilleriene skattlegges for mengden maltet bygg de kjøper.
Men Cooley altså (som også lager single pot still whisky). Og noen andre storprodusenter av grain whisky. Vi opplevde at mye har for lik smak. Det er (ennå) for lite særpreg på mange av whiskyene.
Dette understrekes av at kun en håndfull av destilleriene er selvstendige. Det er mye felles eierskap og mindre rom for eksperimenter.
På vei inn i Pearse Lyons Distillery.
Vi søkte og fant noen av de uavhengige. Dublin var første stopp på reisen. Der fant vi Pearse Lyons Distillery som har en fabelaktig historie (klikk på lenken og les mer). Destilleriet ligger i en renovert kirke og er en helt spesiell opplevelse. Her gjøres ikke vann til vin, men øl til whisky.
Roe & Co i Dublin har flotte fasiliteter. Og verdens beste Whisky sour.
Vi hadde storveis opplevelser i de to førstnevnte, mens Teeling ikke gav oss like mye. Kanskje hvis de hadde gitt oss bedre whiskyer… Hos Liberties smakte whiskeyene ok, mens vår vert Kevin var fantastisk. Han er en fargerik (bokstavelig talt) historieforteller som også spiller i psychopunkbandet The Klingonz (sjekk Youtube). Uforglemmelig.
Vert Kevin hos Dublin Liberties Distillery gav oss en uforglemmelig opplevlse.Kevin tegner og forklarer.
Etter Dublin fant vi fram til gårdsdestilleriet Ballykeefe i County Kilkenny. Det eies og drives av Morgan Ging. Han er selvlært og kan mer enn de fleste. Dette er et besøk jeg ikke ville vært foruten hvis turen går til Irland.
Han har bygd destilleriet etter eget hode. Og lykkes. De flaskede whiskeyene er kun fem år, og svært drikkbare. Han lager malt whisky, single pot whisky i 46 prosents styrke samt de samme som cask strenght, ca 63 prosents styrke. Han holder også på å utvikle en rye whiskey som – etter å vært testpanel – vi fant svært interessant. Morgan dyrker alt kornet selv, destillerer og lagrer whiskeyen selv. Han bruker mye av energien før han lager spriten; dyrking av kornet og behandling av det, hvordan destillasjonsutstyret er utformet og selve destilleringen. Han foredro om berømte Lyne arm-ens vinkel og dens betydning. Riktig gjort, ingen bakrus neste dag…
Tasting på Ballykeefe Distillery.Morgan Ging har full kontroll over råvare og sluttprodukt på gårdsdestilleriet Ballykeefe i Kilkenny.
Etter Morgan og Kilkenny fant vi ny base lenger sør, i Cork. Vi valgte Clonakilty Distillery og opplevde en stor gjestfrihet og deres første egen whisky. Clonakilty anbefales for øvrig som base for de som ønsker å oppleve et genuint irsk miljø med fantastiske puber. Eksempelvis DeBarra.
Publiv i Clonakilty.
Søndagsprekenen tok vi hos giganten Midleton, the home of Jameson. Hun som foreleste gav oss et dypdykk. Dette som en slags forsmak på destiller-eksamen hun skal ha om én ukes tid. Middleton har et mikrodestilleri inne på området. Her utvikles uttrykkene til Method & Madness-serien. Veldig spennende. Vi fikk ikke smake de beste varene, men besøket var svært vellykket.
Reisen ble gjort ved hjelp av innleid buss med sjåfør. Sterkt å anbefale. Det går direktefly fra Oslo og Bergen til Dublin. Slàinte mhath.
Det obligatoriske lagbildet. Stavanger maltwhiskyforening.En slags angel walk i tønnelageret.
Møtestedet i år er Tønsberg, og årsmøtet starter fredag 6. oktober kl 1830. Sedvanen tro så byr vi på noen gode smaker under møtet – og etterpå inviterer vi til kick-off-arrangementet til Tunsberg whiskyfestival. NB!Se lenke til påmelding under.
Styret håper at årets tapning er i hus innen årsmøtet, men det kan ikke garanteres. Hvis ikke så byr vi på noe annet godt. Etter at den formelle delen er gjennomført, får vi besøk av en ny whiskyimportør som forteller en historie, akkompagnert av et par gode smaker.
Årsmøtedeltakerene får også anledning til å delta på Tunsberg whiskyfestivals kick-off. Den starter rett etter årsmøtet. Her bys det på en middag og en flott smaking.
Med høst kommer whiskyfestivaler. Det er mye bra å velge blant. Her nevnes de der Whiskyforbundet har en finger med i spillet.
Malt Whisky Norefjell frister med smak fra egenimportert fat 25. november
Noresund: Vår driftige medlemsklubb Malt Whisky Norefjell arrangerer festival lørdag 25. november. Det skjer i Noresund.
Arnfinn Stake forteller at det legges opp til tre mesterklasser og en julebordsbuffet med innlagt quiz og kåringer.
Flere norske destillerier har meldt sin ankomst, blant dem Myken, Aurora og Hiernagla. Det blir også anledning til å smake fagprøver fra Feddie distillery.
Stake frister også med smaking av klubbens seneste import, en tapning fra Lindores Abbey.
Det settes et tak på 140 deltakere. Først til mølle.
Mer detaljert informasjon sendes også til klubbkontaktene i alle våre medlemsklubber.
Tunsberg whiskyfestival skjer 7. oktober
Tønsberg: Den tradisjonsrike Tunsberg whiskyfestival (den tolvte i rekken) skjer lørdag 7. oktober. Det er ingen grunn til å tro at festivalen blir mindre interessant enn tidligere år.
NB. Kvelden før, fredag 6. oktober holdes Norsk whiskyforbunds årsmøte i Tønsberg. Mer info kommer.
Robin Laing besøker Nærbø 27. oktober
Jæren: Sammen med whiskyimportøren Daracha og Callum Berney, arrangerer Jærens æverdige forening for uisge beathas fremme en mesterklasse med smaking av 10 whiskyer fra ulike steder i verden. Dette skjer fredag 27.10 kl. 19:00 i Nærbø samfunnshus.
Sandnes: Sandnes whiskyklubb får besøk av trubaduren Robin Laing 27. oktober. Han skal selvsagt spille sine whiskysanger foruten å holde smakingen. Info kommer på Sandnes whiskyklubbs Facebook.
Hiernagla destilleriet ligger utenfor Haugesund
Haugesund: Haugaland whiskylaug skal i samarbeid med Forbundet lage en helaften på Hiernagla destilleriet utenfor Haugesund. Målet er at det også skal startes ytterligere en whiskyklubb på Haugalandet.
Dette skjer i 13. oktober. Mer info kommer senere.
21. august er siste frist for å bestille årets tapning i regi av Norsk whiskyforbund. Dette er den niende i rekken, og er en skikkelig godbit.
Enr øykpreget single cask fra Bunnahabhain, kan det friste? Snart utløper fristen.
Kontaktpersonene har fått all informasjon om hvordan gå fram for å få tapningen bestilt. Det er en Bunnahabhain single cask, en røykt utgave som holder 55 prosent.
Fatet er plukket av Fadandel i Danmark og whiskyen skal tappes på Claxton før den tas inn til Norge i september.
Vi inviterer dere igjen til å bli med på Norsk whiskyforbunds eksklusive reise med forbundstapninger. Siste eksklusive tapning for medlemmene før jubileumsåret 2024 er en Islay-whisky, Bunnahabhain Moine single cask (peated).
Eivind Mikkelsen i styret besøkte nylig Islay og smakte søsterfatet til årets taping for NWF.
Vi har fått noen tilbakemeldinger på at beskjeden ikke har nådd alle medlemmene. Vi har derfor forhandlet fram utvidet bestillingstid. Ny frist for å bestille årets tapning er 21. august.
Ansvarlig kontaktperson i hver klubb har fått all informasjon om tapningen og om hvordan dere bestiller. Det følger en lenke og passord for å utføre det. Så enkelt at selv far kan få det til.
Whisky-verden har utvilsomt endret seg de siste årene. Det er vanskeligere å finne det «riktige» fatet. Prisene på whisky har generelt sett gått opp. I tillegg lider vi i Norge av en svakere krone.
Dere medlemmer svarte i en medlemsundersøkelse for noen måneder tilbake at dere ønsker en peated forbundstapning i år.
Vi i styret har jobbet intenst med å skaffe våre medlemmer en super whisky som årets tapning. Den ønsker vi selvsagt størst mulig oppslutning om. Vi gleder oss til å servere den som åpningsdram på årsmøtet og på regionale minimesser.
Den koster mer enn vanlig, ja. Men vi mener dette er en milepæl i vår rekke av eksklusive tapninger, den niende i rekken. Vi søker whiskyer som er litt ekstra, en du skal huske mer enn en middle-of-the-road-whisky. Da dette fatet dukket opp, så slo vi til.
Mannen på bildet er master destiller på Bunnahabhain på Islay. Han heter Brendan McCarron. Han har vi i styret tro på. Og vi håper dere også har samme tiltro. Fordi: Årets tapning eksklusivt for dere medlemmer er en Bunnahabhain Moine. Single cask ca 55 % abv.
Klubbkontaktene i hver enkelt klubb har fått en epost om hvordan dere forhåndsbestiller denne tapningen. Det er et tidsvindu på én måned, og så stenges muligheten. Styret gleder seg til å få deres respons.
Noen av våre medlemmer fra Jæren har en forkjærlighet for Danmark. Og de whiskymulighetene som finnes der. For eksempel i Kolding.
Lørdag 4. mars gikk den 26. whiskymessen i Kolding av staben. Wenche og jeg var tidlig ut for å hjelpe til med å sette opp standen til Fadandel.dk, og fikk gratisbilletter til messen som takk for dette. Likevel måtte vi etter riggingen pent ut i kulden for å stå i kø etterpå for å bli registrert inn.
Heldigvis gikk det raskt å få komme inn og vi skyndte oss straks bort til standen til The Scotch Malt Whisky Society Denmark for å smake. Og det gjorde vi til gangs. Vi begynte med en anbefalt peated Macmyra som vi ikke falt for. Deretter en Caol Ila (53.400) som vi i etterkant vurderte til å være den beste vi smakte på messen. Deretter ble det en annen nokså god Caol Ila, en Bowmore og en nydelig Clynelish (26.186) og sikkert et par jeg ikke husker.
Etter det begynte det å gå litt i surr, men vi smakte to gode Octomore 13, en god Glenturret, flere Caol Ila fra uavhengige tappere og en svært god Signatory vintage H.P.C.S. (Highland Park) som var den offisielle messewhiskyen fra Whiskymessen.dk. Vi må også nevne en svært god single cask BenRiach som var Fadandel.dk sin egen messewhisky. Flere whisky nådde vi ikke over så vidt vi husker, da vi i hovedsak kun smakte cask strength whisky, og det går en grense også for garvede whiskynytere.
Wenche Mikkelsen fant tonen og smakene med de fleste.
En nokså artig episode var da Wenche smakte en Signatory Caol Ila 11 år på sherry butt mens jeg var ute i bilen et øyeblikk. Da jeg kom tilbake og fikk smake, oppdaget jeg at det var den samme whiskyen vi hadde kjøpt selv et par dager før hos Thisted Frø. Det som ble smakt etter dette er mer i en tåke, men det var blant annet en Myken + mange andre. Dette var nok en av dagene der både følget mitt og drikken gav meg stor lykke.
Nok om hva vi opplevde. Over til litt om selve messen. Når du kommer inn i på messeområdet og får se alle folkene, de ca. 50 utstillerne fordelt på tre rom/haller, de ca. 1400 whiskyene pent presentert i en smakskatalog vi fikk ved inngangen, og merker stemningen og duften av whisky og annen sprit vet du at dette må være en slags himmel på jord.
Whiskymusikkantene
Sekkepipemusikken, både ved åpning og en gang underveis skaper også god stemning. Jeg fikk hilst på våre bekjente Henrik og Ulrik fra Whisky.dk, de to herrene som står bak messen, før både de og vi hastet videre hver til vårt. Dette er absolutt en fantastisk flott messe å besøke for både nye og garvede whiskynytere. En ekstra bonus er at det er mulig å kjøpe mange av whiskyene en smaker direkte fra utstillerne. Det er også praktisk med et relativt rimelig og enkelt hotell vegg i vegg med messen. Neste års messe blir 2. mars 2024. Slainté.
Til jubileumsåret 2024 planlegger vi flere aktiviteter og arrangement. Ett av dem er eksklusive Glencairn-glass med gravert logo. Disse skal brukes på arrangementene, og vi tilbyr i tillegg klubbene å kjøpe dem ved å forhåndsbestille.
Glencairn med stett
Gravert jubileumslogo på glassene.
Vi kommer til å bestille noen hundre glass og ønsker å tilby disse – som seks-pakninger – til medlemsklubbene. Prisen blir cirka 110 kroner per glass.
De klubbene som er interessert kan allerede nå melde sin interesse. Det hjelper oss å bestemme hvor mange glass vi skal bestille. Send oss en epost eller ring en av oss i styret.
Mer informasjon om dette og annet kommer i en egen epost til klubbkontaktene.
